Tilbake til hovedside | Velkommen til Bøler Idrettsforenings friidrettsgruppe |
Løping er en helårsidrett, og vinterstid er det på grunn av snø og is som oftest ikke mulig å løpe i marka. Det gjenværende alternativet blir da å velge distriktets asfaltveier, som på ingen måte er noe dårlig alternativ. Noen ord om løp på asfalt er på sin plass her: Asfaltløping har i vide kretser fått et dårlig rykte. Det stemmer at den harde asfalten i utgangspunktet er en større belastning for bena enn grusveier og skogsstier, men det er intet grunnlag for å råde løpere til generelt å unngå asfalt. Å kunne løpe skadefri på asfalten er utelukkende et spørsmål om å være trent for det. I denne forbindelse er det uklokt å bare løpe på grus og sti hele sommeren, for så å starte totalt uforberedt med asfaltløping når landskapet blir kledd i hvitt. Da har man forsømt å tilvenne bena løp på asfalt, og skaderisikoen er naturligvis uforholdsmessig høy. Med gradvis tilvenning går det som regel bra å trene på asfalt, men det må anbefales at man trener i det minste en tur i uken på asfalt selv i sommerhalvåret.
Med utgangspunkt i Bøler-området er mulighetene for løp vinterstid mange. En god rute er å løpe fra Bøler sentrum forbi broen ved T-banen, langs General Ruges vei helt til kontorlandskapene ved Skullerud. Du løper videre til høyre langs Skullerudveien til Abildsø. Ved Abildsøkrysset kan du ta til høyre til Østensjøvannet, hvor turveien rundt er brøytet og åpen om vinteren. Da kan du løpe rundt Østensjøvannet til du kommer til rundkjøringen ved Skøyenåsen skole. Her kan du løpe over veien og opp turveien som fører opp til Oppsal og hjem til Bøler. Dette blir omtrent 10 kilometer i alt, og som du ser er det utallige variasjonsmuligheter til både kortere turer og forlengede turer i forhold til dette forslaget.
En litt lengre rute blir det hvis du løper samme rute som ovenfor til du kommer til Abildsøkrysset. Nå løper du imidlertid rett frem, det vil si over forgjengerfeltet til den andre siden av veien, hvor du fortsetter til du kommer til Ryen. Herfra tar du gangveien under storveien, den er lett å få øye på, så kan du enten løpe ned Svartdalsveien på høyre side inntil du kommer til Steinborgveien. Nå fortsetter du langs Steinborgveien og tilstøtende veier til du kommer til Høyenhall T-banestasjon. Du løper gjennom stasjonsbygningen og kommer da over på en gangbro som du også løper over. På andre siden løper du til høyre og oppover en bratt bakke, som heter Skøyenbakken. Rett frem og bratt opp hele tiden. Snart kommer du til Skøyen gård. Du kan løpe opp til denne, men som oftest er det bedre brøytet på veien til høyre, denne veien heter "Promenaden." Følg den til du kommer til Låveveien. Når du er ved Låveveien, løper du til høyre og fortsetter til du kommer til Godlia T-banestasjon. Nå svinger du inn til venstre og løper ned i fotgjengerundergangen under T-banelinjen. Så løper du oppover hele veien til du kommer til Oppsal kirke. Her er det til høyre en tydelig avmerket turvei, som du løper inn på. Følg den til du kommer til Oppsal senter. Løp så gjennom hele senteret og kom ut i krysset Haakon Tveters vei/Østmarkveien. Du kan så følge Østmarkveien til General Ruges vei og tilbake til Bøler, eller du kan speide til høyre umiddelbart efter at du har begynt på Østmarkveien, og se etter "Motbakkene." Disse fører gjennom småhusbebyggelsen til Ulsrud og Bøler. Hele denne rundløypen, gitt at du startet fra Bøler, er 14 kilometer lang.
Et enda lengre alternativ er at du løper langs General Ruges vei som i de to foregående eksemplene, men når du passerer Langerud Sykehjem løper du inn på den turveien som går til venstre like efter sykehjemmet. Følg den over den store gangbroen som går over den nye Enebakkveien og helt opp til Lambertseter. Herfra kan du løpe veier som Mellombølgen og Glimmerveien til du kommer til Langbølgen, som du nå løper langs inntil du Munkelia T-banestasjon. Herfra løper du ned Mikrobølgen, over Kaptein Oppegårds vei og over denne til Freidigveien på andre siden. Følg denne til du kommer til Oberst Rodes vei. Nå løper du langs "Obersten" til Nordstrandveien. Her svinger du til høyre og løper strake veien til Sæterkrysset, som er hjertet i Nordstrandsområdet. Når du kommer til Sæterkrysset, løper du til venstre, det vil si langs Ekebergveien helt til du kommer til Hauketo. Ved Hauketo vil du på høyre hånd få øye på en gangbro som du skal opp på. Over gangbroen befinner du med ett på en turvei som går langs hele Ljabruveien opp til Klemetsrud og Gjersrudtjernet. Denne strekningen er tre kilometer med til dels bratt stigning inntil du kommer til Klemetsrud og kan puste lettet ut. Her er det et kryss hvor du ser at Enebakkveien fortsetter rett frem. Du skal nå løpe bare noen ganske få meter i denne retningen, før du skal over veien. (Pass på å trykke på knappen ved fotgjengerovergangen hvis trafikken er tett!) Når du er kommet over veien, går det en sykkelsti til høyre mot Enebakk og en til venstre opp en liten bakke ved Klemetsrud skole. Du skal til venstre, og etter at du har krysset veien som går til Grønmo søppelfyllplass, har du turveien foran deg. Denne fører direkte til Skullerudkrysset, og er godt merket hele veien. Ved Skullerudkrysset løper du opp mot høyre, i den veien som er sperret med bom. Den fører opp til Skullerud T-bane, og derfra er veien hjem enkel. Hele turen er, hvis du startet ved Bøler, mellom 19 og 20 kilometer lang.
Løping om sommeren og i skog og mark
Når det gjelder løping, finnes det selvsagt ikke noe som er morsommere, mer helsebringende eller mer tilfredsstillende for våre alle sanser enn å løpe i skog og mark. I området vårt, det vil si i distriktet som strekker seg fra Skøyenåsen til Skullerud, er det en rute som peker seg ut som noe nær unik i sin tilpasning og hensiktsmessighet for løpere. Jeg tenker på veien rundt Nøklevann. Landemerker som ruinene på Sarabråten og kjente og kjære Rustadsaga pryder denne ruten, som ellers preges av utsikt mot Nøklevann store deler av ruten, men først og fremst grønn, frisk og levende skog på alle kanter; dette er selve løperens eldorado. Nøklevann alene er åtte kilometer, tar man med lille Skraperudtjern i tillegg blir det nøyaktig 10 kilometer. Hvis du løper denne ruten inkludert Skraperudtjern seks dager i uken blir det seksti kilometer i uken. Det er bra for en mosjonist uten de helt store ambisjonene. Satser du mer enn dette, er det alltid muligheter for en avstikker til Mariholtet, som gir fire kilometer ekstra, eller du kan bokstavelig talt dra til skogs.
Du kan for eksempel løpe direkte til Mariholtet, og der ta veien over demningen ved Elvåga. På andre siden av Elvåga løper du så langs grusvei sørover til Skytten. (Det er god skilting hele veien) Ved Skytten kommer du til et veiskille med valgmulighet til Sandbakken eller over trebroen. Løper du til Sandbakken blir det en virkelig langtur på over 25 kilometer tur-retur, nøyer du deg med ruten over broen kan du nøye deg med mindre, men ikke nødvendigvis. På andre siden av broen finner du nemlig efter noen få hundre meter nye veikryss til Sandbakken. Hvis du i stedet vil klare deg med en 16-kilometers tur rundt Elvåga, løper du i stedet opp den lange bakken som fører til Høyås, hvor det går grusvei av god standard ned til Ødegården, Rustadsaga og Nøklevann. Forresten er det her også merkede stier som fører til Ødegården.
Mulighetene her er imidlertid nær ubegrensede. Er du tent på å virkelig løpe ut på en oppdagelsesferd utenfor allfarvei, kan du løpe langs veien rundt Nøklevann ned mot Rustadsaga. Derfra kan du løpe til Skullerud skole, forbi denne på vestsiden av Skraperudtjern og mot Skullerudstua. Ved Skullerudstua går det en vei mot venstre og opp en bakke til vannverket på Skullerud. Her finner du et løypesentrum med forgreninger til både skiløyper og sommerstier til Sandbakken. Til Sandbakken er det forøvrig 11 kilometers distanse gjennom skogen fra Haraløkka på Bøler. Ut i fra dette kan du så planlegge ruten du vil følge.
Fra dette løypeknutepunktet ved Vannverket på Skullerud fører det som sagt flere ruter til Sandbakken. Vakre og vennlig små skogsvann som Rundtjern, Trollvatn, Svartkulp og Askvann hilser deg velkommen der du løper med forhåpentligvis lette skritt gjennom det grønne skoglandskapet. Gran og furu veksler med løvtrær, og du opplever nytelsen ved din kropps funksjon sammen med den estetiske åpenbaring det er å utfolde deg i den frie natur. Ved Sandbakken lider du alle valgets kvaler: Skal du følge fristelsen og fortsette til Skjelbreia og Vangen, eller skal du nå returnere hjem via en av de mange stiene? Under en kilometer fra Sandbakken i retning Skjelbreia finner du det lille, blanke og stemningsfulle Tømmerholtjern. Du vil aldri angre på at du har avlagt Tømmerholtjern en visitt. Når du har kommet hit må du for alvor bestemme deg om du vil løpe lenger enn en 24-kilometers tur eller om det er tid for å vende tilbake.
Dersom du synes at en 10-kilometers tur er nok, er denne ruten et godt alternativ: Du løper til Skullerudstua, til venstre opp bakken, forbi Vannverket, og velger enten skiløypen eller den blåmerkede stien til Østmarkkapellet og Rundvann. Ved bakken som går opp til Østmarkkapellet på toppen løper du til venstre rundt Rundvann. I nordenden av Rundvann kommer du på en sti som fører tilbake til Nøklevann. Nærmere bestemt til oversiden av hva som tidligere var en liten slalombakke, nemlig Fjelstadbakken. Ved bunnen av Fjelstadbakken treffer du på et løypesentrum igjen, hvor skiltene viser deg alle de alternativer du måtte sikte løpeturen inn på, fra den korteste vei til Skullerud, Bogerud eller Bøler til veien rundt Nøklevann.
Jeg nevnte Fjelstadbakken. Da må det også fremheves at denne er ideell for bakkeintervalltrening. Bakken er svært bratt, og hvis du er en veltrent mann vil du kunne løpe den på to minutter eller mindre. Er du kvinne bør du klare det på ti til femten sekunder langsommere tid. Å ta ti drag i denne bakken med rolig jogg ned igjen mellom hvert drag er en stor opplevelse, med skogen omkransende deg på alle kanter mens pusten går heftig og intenst; ditt hjerte, dine lår og legger jobber maksimalt eller submaksimalt. Det er rendyrket nytelse.
Jeg håper å ha inspirert deg til egne løp og dertil hørende opplevelser.
Hilsen Per Inge Østmoen